These words I write keep me from total madness – Charles Bukowski
I sommer har jeg hatt en ikke planlagt bloggepause. Jeg manglet inspirasjon, og det fikk meg til å tenke på hvorfor jeg blogger…
Jeg har flere venner som ikke ser poenget med blogging i det hele tatt. Og flere mener nok at bloggere er ”Pr-kåte mennesker som føler at de har et så viktig liv at det må deles med alle på internett”. Men det er ikke bare derfor jeg blogger.
Jeg blogger for at venner og familie som ikke befinner seg i nærheten skal kunne følge med på hva jeg driver med.
Jeg blogger fordi liker å skrive selv om jeg egentlig ikke er så flink til det. Men kanskje bloggingen vil gjøre meg flinkere?
Jeg blogger fordi jeg liker å dele. Jeg tror ikke mine meninger og tanker er så veldig unike eller viktige, men jeg liker allikevel tanken på at gjennom bloggen så kan jeg dele mine meninger med andre. Jeg synes det er veldig gøy å lese andre sine tanker og meninger selv om jeg ikke nødvendigvis er enig, så kanskje noen liker å lese mine tanker også…
Og jeg blogger for å få ting ut av systemet. Å skrive ting ned hjelper meg ofte med å se ting fra et nytt perspektiv. Noe av det jeg skriver blir aldri publisert på bloggen fordi det blir for privat.
Det siste året føler jeg kun at jeg har blogget kun for venner og familie og ikke så mye for min egen del. Og kanskje det er derfor det har vært langt mellom innleggene, og at de innholdsmessig ikke har vært så veldig bra.
Jeg vet ikke. Jeg føler ofte at jeg vil bruke bloggen til noe. Uten at jeg har en klar for mening om hva det skal være. Men det finner jeg kanskje ut etterhvert.
Nå er vertfall blogglysten tilbake og forhåpentligvis vil den holde utover høsten. Jeg skal uansett fortsette å blogge, og denne gangen – mest for min egen del.